|
||||||||||||||||||||||
| © MSL 2000 - 2009 | ||||||||||||||||||||||
Ordet kommer egentlig av "Carne vale" som direkte oversatt betyr "kjøtt farvel". Alt i middelalderen utviklet det seg en tradisjon for folkelige festskikker i dagene før fastetiden. Man fokuserte på alt man skulle forsake under fasten ; fet og god mat og mye og godt drikke, erotikk og kjærlighet, lek og fornøyelser. Det ble vanlig med fargerike, støyende opptog, løyer og festligheter. I dag er vel karnevalet i Rio de Janeiro et av de mest kjente og spektakulære, men det var - og er i sentral -Europa - vanlig "å ri fastelavn" ; opptog med musikk, hester og vogner pyntet med fargerike sløyfer og lange bånd. Bl.a. svært mange tyske byer har store karnevalsopptog - og tilhørende festligheter - i tiden før faste. Lystige lag dro rundt til venner og bekjente - utkledd til det uigjenkjennelige. Det hele ble avsluttet med store fastelavnsgilder. Med små forandringer lever disse tradisjonene i beste velgående den dag i dag i det meste av Europa. Karnevalskikken fikk aldri helt feste i Norge. Det er først i de senere tiår det også her har blitt populært med karneval - men da innendørs. Av en eller annen grunn er fastelavnsriset en av de få skikkene som har overlevd i Norge. Fastelavnsriset har mange forskjellige tradisjoner og er knyttet både til dagene før faste og til langfredag. (Man pisket seg til minne om Jesu lidelser). I tillegg var rising med vårens "livskvister" visstnok et viktig innslag i oldtidens hedenske natur- og fruktbarhetsritualer. Det er fremdeles vanlig å ta inn kvister for at løv eller "gåsunger" skal springe ut i påsken.
Både jøder og muslimer har fastetid som en pålagt del av sin religionsutøvelse. I det meste av den kristne kirken betraktes fasten som en selvpålagt disiplin. Den russiske ortodokse kirke har forklart det slik ;
Fastetiden går over 40 dager (ikke medregnet søndager) før påske. I katolsk lære skal alle faste i 40 dager for å minnes at Jesus fastet 40 dager i ørkenen. Bl.a. kjøtt og egg skal ikke nyttes i fastetiden. I den reformerte kirke er det ikke fastepåbud, men det regnes likevel som en tid for måtehold og ettertanke. Tidligere ble verken dåp eller vigsel foretatt i fastetiden. Tradisjonelt hadde man navn på disse siste dagene før den alvorstunge fastetiden ; Fastelavn stammer fra det tyske ordet "Fastelabend" - kvelden før faste. Man fråtset i fet mat, drakk og festet før de strenge reglene for fasten trådte i kraft på onsdagen. Blåmandag - har fått navn etter alteret i kirken, som fra denne dagen var dekket med et mørkeblått klede. Dette symboliserte at prestene hadde begynt sin faste. Fetetirsdag - den siste dagen før faste hvor man stappet i seg det man orket (og ofte vel så det ...) av fet mat. Våre fastelavnsboller har grobunn i disse gamle skikkene. Askeonsdag - den første dagen i fastetiden, hvor man fra riktig gammelt av kledde seg i "sekk og aske". Det var lenge vanlig å gni aske inn i håret på denne dagen. I middelalderen gikk folk til kirke og fikk et kors av aske tegnet i pannen, som tegn på at botstiden begynte. I 1639 befalte Christian IV at det skulle prekes over deler av Jesu lidelseshistorie hver onsdag i fastetiden. Skikken med spesielle fasteprekener har holdt seg helt opp til vår tid. |
||||||||||||||||||||||
Karneval og fastetid 
