©msl.no

Bruk av religiøse symboler i julen

 

Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet, ikke minst pynten på juletreet.

Treet selv symboliserer det eviggrønne og grantreets form henspeiler på treenigheten.

Glitteret skal iflg. tradisjonen henge fra toppen og loddrett ned – det symboliserer stjernestråler, som Guds gave til de fattige.

Lenkene står for brorskap.

 

 

Lysene står for Jesus, ”verdens lys”.                                                      

Historien forteller at Martin Luther var den første som satte levende lys på sitt innendørs juletre.

 

Stjernen symboliserer julestjernen som lyste over Betlehem.  (Matt 2,9).

Å sette en stjerne i toppen av treet ble vanlig på 1900-tallet.

 

 

Englene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken.       

En stor engel ble ofte plassert i toppen av treet, før det ble vanlig med stjerne. 

Englene skulle uansett henge rundt stjernen, og det skulle være mange engler på treet.

 

Juleengelen var de tyske protestantenes alternativ til St.Nikolaus.

 

Klokker skal minne om kirkeklokkene som kaller oss til gudstjeneste.           

De ringer til jul, så vi kan være med å feire Jesus fødsel.                                    

I gamle dager mente man at de også jaget vekk onde makter.

 

     

 

Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet til den.   (Salme 24,1).

Kuler i mange farger skal minne oss om at Evangeliet er for alle  mennesker på jorden.

 Halmfigurer og halmstjerner står for halmen i krybben.

Hjerter representerer Guds kjærlighet. 

 

Kurvene er et bilde på Guds gode gaver.

 

 

Fugler symboliserer Den hellige ånd.  

 

Julekransen symboliserer evigheten og skal også minne oss om at vi ved Kristus’ død og oppstandelse ble gitt evig liv. 

Kransen ble opprinnelig laget av kristorn. Nå brukes forskjellige eviggrønne planter. 

De røde båndene uttrykker fest og glede ved Jesu’ fødsel. 

 

Kristorn er en eviggrønn plante. Det skal symbolisere evig liv, men de skarpe, stikkende bladene skal også symbolisere tornekransen.         

De røde bærene symboliserer Kristi blodsdråper. Helt fra druidenes tid mente man at kristorn brakte hell og lykke til menneskene.

 

Planten Julestjerne har egentlig små, gule blomster og røde kronblader øverst. 

De tre fargene skal minne oss om alle Guds gode gaver.

 

JULEKRYBBE settes opp i hjem, kirker – og i katolske land også utendørs. 

Det var Franz av Assisi som satte opp den første julekrybben utenfor kirken sin, i Italia i året 1224.

 

 

 

KIRKENS JULEFARGER     (Liturgiske farger)  De liturgiske fargene ble fastsatt allerede i 1570.

Lilla – er kirkens liturgiske farge i faste- og adventstiden.

Rød Jesu blod gitt for våre synder på korset. (Joh.19:34) Det symboliserer ild, blod og Guds gavemildhet.

Grønn Evig liv i Jesus. (Joh.3:16-17). Det er også fargen for ungdom og håp.

Sølv – står for frelse i Kristus. (Matt. 27:3-9)

Hvit -  Kristus uskyld og renhet, (2.Kor.5:21)  samt lys og glede. Englene har også hvit farge.    

Gull -  står for sollys og stråleglans, samt Betlehemsstjernen. Jesus fremstilles ofte i stråleglans (Åpenb.3:18)

Det er hvitt og gull som er kirkens festfarger.

 

Tilbake til  index